Gå til innhold

Energimerking av bygg – hva innebærer det?

Energimerking

Energimerking

Energimerking av bygg er en systematisk vurdering av hvor energieffektivt et bygg er. Resultatet presenteres ofte som en klasse (for eksempel A–G). Målet er å gjøre det enklere for eiere, kjøpere, leietakere og myndigheter å forstå byggets energibehov og mulige forbedringer. 

Hva betyr de ulike energiklassene?

A – Eksepsjonelt energieffektivt

Bygg i klasse A trenger svært lite tilført energi for oppvarming, ventilasjon, varmtvann og fast belysning. De har vanligvis god isolasjon, svært tette byggeskall, effektiv varmegjenvinning og ofte fornybar energiproduksjon (f.eks. solceller).

B – Meget Godt

Lavt energibehov, moderne tekniske installasjoner og god bygningskonstruksjon. Mindre behov for oppgraderinger enn lavere klasser.

C – Godt

Bygg med rimelig god standard: tilfredsstillende isolasjon og tekniske anlegg, men erfaringsvis rom for forbedring for å nå A/B.

D – Moderat

Gjennomsnittlig energibehov. Kan være eldre bygg med delvis oppgraderinger eller nyere bygg med mindre optimal teknikk.

E – Høyt energibehov

Påkrevd tiltak for å redusere energibruk; ofte eldre bygningskonstrukasjoner og/eller ineffektive varmesystemer.

F – Svært høyt energibehov

Betydelig energiressursforbruk. Krever omfattende tiltak for forbedring

G – Uholdbart høyt energibehov

Bygg med veldig høyt energibehov. Prioriteres for oppgradering eller ombygging..

393481-940095188_scaled_480

Hvilke energibehov reflekterer klassene?

Klassene baserer seg på byggets totale energibehov per år som dekker typisk:

  • Oppvarming (romoppvarming)
  • Varmtvann
  • Ventilasjonsvarmetap og varmegjenvinning
  • Fast belysning og teknisk utstyr (i næringsbygg)
  • Eventuell kjøling (i enkelte bygg)
Et bygg kan ha lavt behov for oppvarming, men høyt el-forbruk til belysning og teknikk — det påvirker samlet energimerke.

Hva kreves av ulike bygningstyper for å oppnå bedre energimerke?

Under følger konkrete, men generelle tiltak. Vær også obs på at regelverk og krav kan varierer fra kommune til kommune

Enebolig/småhus

  • Etterisolering av yttervegger, loft og kjeller / fundament.
  • Tett byggeskall: tetting av sprekker, utskifting av vinduer til lavenergitype.
  • Effektiv oppvarmingsløsning: varmepumpe (luft–luft eller luft–vann), biokjel eller fjernvarme.
  • Oppgradering av ventilasjon til balansert med varmegjenvinning
  • Solceller for å dekke en del av elektrisitetsbehovet.

Leilighetsbygg / sameie

  • Helhetlig fasade- og takkonstruksjon: etterisolering der mulig.
  • Oppgradering av felles ventilasjon og varmestyring (sentral varmestyring og tidsstyring).
  • Bytte til effektiv fjernvarme eller varmepumper for felles varmtvann.
  • Montering av solcelleanlegg på tak, ofte mest kostnadseffektivt for flate tak.

Næringsbygg / kontor

  • Optimalisere tekniske anlegg: varmepumper, varmegjenvinning i ventilasjon, effektiv kjøling.
  • Sensorstyrt belysning og energieffektiv belysning (LED).
  • Bygningsautomatisering (BMS) for å styre temperatur, ventilasjon og driftstider.
  • Bytte til fornybar energi / grønn kraftavtale og installasjon av solcelleanlegg der mulig.

Skoler, barnehager og offentlige bygg

  • Langsiktig plan for termisk oppgradering (takk, vegg, vindu).
  • Forbedre ventilasjon og varmegjenvinning — særlig viktig for inneklima.
  • Oppgradering av belysning og teknisk utstyr til energieffektive løsninger.

Industri og lager

  • Se på prosessvarme — kan overskuddsvarme utnyttes?
  • Isolasjon av store flater og portåpninger, effektive dørsystemer..
  • Effektiv motorbruk og driftstidsstyring på maskiner.

 

 

Tabell over grenseverdier for de ulike energiklassene